Introduksjon
Mytologier er eldgamle folke fortellinger som ble fortalt veldig lenge side. De var våre forfedres religioner. Til tross for at de befant seg på forskjellige steder av kloden, hvor annerledes tenkte egentlig de gamle grekerne i motsetning til de skandinaviske vikingene? Hva slags syn på verden hadde de? Og hvordan trodde de verden var bygget opp?
Hoveddel
De fleste eldgamle myter inneholdt overnaturlige vesener og kan ikke bli forklart med fornuften. I fortellingene er hovedfokuset alltid gudene og æsene, de er skapningene som har gjort verden sånn den er i dag.
Ved starten var det ingenting, det var bare et stort gap imellom to verdener hvor alt startet. Nivlheim, en av de grunnleggende verdene var en kald formløs verden fylt av tåke og giftige elver, og Muspelheim den andre verden, var oppslukt i flammer. I mellom dem var en tomhet som het Ginnungagap, der møtte Nivlheims giftige is fosser Muspelheims gnister og sprutende hete. Der isen smeltet kom det fram en enorm skapning i smeltevannet. Dette vesenet var større enn verdener og var både mann og kvinne. Den kalte seg Ymer og er opprinnelsesstedet til alle jotnene. Snart etter Ymer kom også kua Audhumbla ut av isen. Audhumbla slikket isen for næring, dette gjorde at flere skapninger kom fram fra isen. Litt etter litt ble isen smeltet og Bure kom fram. Bure er gudenes opphav. Melka som kom fra Audhumbla rant som elver og ga næring til Ymer, som gjorde at han vokste enda mer. Mens giganten Ymer sov, grodde det både en mannlig og en kvinnelig jotun fra kroppen. Gyger, den kvinnelige jotunen ble til under Ymer sin venstre arm, mens den mannlige jotunen ble til i beina, han hadde seks hoder.
I norrøn mytologi finnes det 9 verdener. Åsgard, stedet hvor æsene bor, for å komme seg dit må man bruke regnbuebroen Bifrost. Midgard er menneskenes verden, der finnes også Jormungandr, eller midgards ormen. Den tredje verden er Alv-heim, der bor de gode lysalvene.
Ut i fra denne gapende tomheten kom guden Gaia
